Dette semesteret har vært et annerledes semester. Den opprinnelige semesterplanen var av naturlige årsaker ikke mulig å følge, men vi har gjort det beste ut av situasjonen. Barna har vært positive og samarbeidsvillige, og tatt reglene på alvor.
I starten av semesteret hadde vi felles øving med alle barna. Etterhvert måtte vi dele opp kohortene i separate øvinger. Vi endte derfor opp med å ha 3*40 minutter med øvelse, hvor hver kohort hadde sitt eget rom.
I uke 46 og 47 kunne vi ikke ha fysisk øvelse, så da fikk alle barna et tilpasset opplegg ut fra alderstrinn. Selv om dette ikke var optimalt tror jeg det var en god måte å gjøre det på når situasjonen krevde det.
Fordelen med å ha separate øvelser med alderstrinnene, er at man bedre kan tilpasse nivået til hver enkelt gruppe. Dette har vært spesielt positivt for 1.klassingene som akkurat har startet i koret!
Den 7. november planla vi et kor-arrangement sammen med resten av Bergen Barnekor. Dette arrangement ble dessverre avlyst. Vi hadde også planlagt en julegrantenning, som det ikke ble noe av.
Vi har imidlertid tatt med fremføringsarenaen inn til korøvelsene. Vi har startet en tradisjon om at barna selv kan fremføre solosang for de andre barna. Dette har falt i smak!
Jeg bruker å introdusere de ulike barna med tulledialekt og tullemikrofon. Jeg er bevisst på å introdusere på en måte som får dem til å føle det ekte og personlig. Vi bruker alltid å avslutte med stor jubel og applaus! Dette kommer jeg nok til å ta med meg videre også, da jeg merker at det skjerper konsentrasjon og motivasjon i gruppen.
Vi hadde en konsert for SFO på slutten av semesteret. Denne konserten ble da gjort i sammenheng med rekruttering. Det var mange barn som sa de ville starte etter denne konserten, og det har begynt å komme nye påmeldinger til våren.
Det store høydepunktet for semesteret, var nok avslutningen. Dette har barna sett veldig frem til. Jeg hadde med diplom, buttons og en liten pose med litt godsaker! På slutten av øvelsen ropte jeg frem et og et barn, og sa noen fine ord til den enkelte. Jeg tror slike øyeblikk er viktige! Barna stråler av stolthet.
Nå tror jeg de gleder seg til å starte igjen til våren!
Dirigent, Elisabeth Torstuen. h20
